Shangri-La Frontier – Episode 14
Den andre halvdelen av Shangri-La Frontier sparker i gang med en episode som nok en gang vekker håp for fremtiden – men utålmodigheten vokser. Mellom humoristiske øyeblikk, nye karakterer og en heavy metal-åpning, sliter serien med fremdriftsproblemer. Når kommer endelig den etterlengtede belønningen? La oss ta en titt på den aktuelle episoden.
En frustrerende innledende akt
Etter en kort pause starter vi det nye året med… nok en episode som føles mer som en innledende akt. Jeg vet jeg gjentar meg selv, men halvveis i en todelt sesong kan jeg ikke unngå å føle at nesten halvparten av episodene så langt kun har bestått av forberedelser og trening – med minimal historieutvikling.
Shangri-La Frontier er en serie hvor jeg koser meg med mange scener der og da, som den morsomme scenen der Sunraku kjøper ferdigheter. Men når jeg skal forklare hva som skjedde, er det ikke mye å fortelle.
Den første tredjedelen av denne episoden viste kun Sunraku som trente en nybegynner i et helt annet spill.
Mens glimtet inn i «Glitch-Hunter»-kulturen var interessant, føltes det på en måte som et bonuskapittel på slutten av en bok, som egentlig passer inn i hovedhistorien, men ble flyttet ut av frykt for tempoproblemer. Bare her ble det ikke flyttet ut… og tempoet ble lidende som et resultat.
Trening som føles som et bonuskapittel
Den nye karakteren Sunraku trener i kampspillet virker sympatisk – kanskje han dukker opp igjen senere? Den nye åpningssangen, forresten, så metal som den kan bli, presenterte mange nye karakterer som skal dukke opp i andre halvdel. Jeg gleder meg til det.
Men jeg lurer på hvor lenge vi fortsatt må vente uten… at NOEN av de store avsløringene fra de siste seks episodene blir løst.
I stedet fortsetter vi å trene til den uunngåelige bosskampen, og episoden avsluttes med kunngjøringen: «Nå skal vi først gjøre et sideoppdrag.»
Logikken bak det irriterende sideoppdraget
Sideoppdraget gir mening, for andre spillere farmet allerede erfaringspoeng med denne bossen. Siden den sannsynligvis blir fjernet etter nederlaget, er det klart at noen spillere ønsker å forhindre dette. Jeg likte hvordan dette ble koblet til det tidligere etablerte problemet med PKere (Player Killers).
Konfrontasjonen med andre spillere kan bli spennende, men timingen føles merkelig.
Kanskje jeg er utålmodig, men sideoppdraget lover lukrative belønninger. Forhåpentligvis vil det føles like givende for oss seere.
Konklusjon fra en tålmodig seer
Noen ganger må man komme seg gjennom grindete passasjer for å bli belønnet med desto flottere bosskamper.
La oss stole på veien – og håpe at sideoppdragene ikke føles som irriterende plikter.