Shangri-La Frontier - Episoder 1-3
Jeg hadde aldri trodd at en anime om en halvnaken fyr som løper rundt i et åpent action-rollespill med en blå fuglemaske, ville appellere så mye til meg. Noen ganger vil man bare nyte en utrolig fartsfylt, velanimert opplevelse, og det er akkurat det Shangri-La Frontier ser ut til å være. Først og fremst er denne serien slående vakker.
Det Hele Minner Litt om Sword Art Online
De tykke karakterkonturene og lyse, høykontrastfargene får alt til å skinne. Spillgrensesnittet føles som en mer polert versjon av det folk elsket med Sword Art Online for over et tiår siden. Jøss, har det virkelig gått over et tiår? Og actionkoreografien er et hakk over det jeg har kommet til å forvente fra lignende serier.
Alt dette er pakket rundt en historie som, på dette tidspunktet, strengt tatt ikke har så mye handling å by på. Men for å være ærlig er det litt som et friskt pust sammenlignet med det vi har fått fra spillfokuserte anime-serier det siste tiåret.
Hardcore-gameren Sunraku
Jeg ville ikke beskrevet meg selv som en hardcore-gamer, men jeg spiller en god blanding av moderne AAA-spill og retro-titler. I år begynte jeg å samle retro-spill og gjenoppdaget mange eldre, 'glitchy' titler. Spill som er teknisk utdaterte, men som fortsatt har sin sjarm.
Disse erfaringene har hjulpet meg å relatere til det jeg tror vår protagonist, Sunraku, prøver å gjøre. Han er en gamer som liker utfordringer.
Han liker å dykke inn i et spill som motarbeider ham på det sterkeste, fra spillmekanikkene til historieprogresjonen, og overvinne disse kampene. Som om han hele tiden prøver å leve ut sin egen underdog-historie.
Så, hva skjer når du plasserer en person som er vant til å spille spill med feil og mangler, inn i et faktisk velbalansert videospill? Det du får er en ganske unik forklaring på hvorfor vår hovedperson er spesiell og annerledes enn de 30 millioner andre spillerne som er logget inn i dette spillet.
Men det er ikke engang det beste med serien. Det jeg virkelig liker med Shangri-La Frontier er at det egentlig ikke står noe på spill. Vi ser bare på en hyperfiksert fyr som spiller gjennom et vellaget spill.
Han har dødd, han har overvurdert seg selv, og han har havnet i svært gjenkjennelige spillsituasjoner. Men det er ingen overordnet trussel mot verden eller hans velvære.
Eventuelle konsekvenser som skjer i spillet, er konsekvenser som ville skjedd i et hvilket som helst annet spill. Jeg skjønner at det kanskje høres kjedelig ut, men for meg er det veldig forfriskende og gjenkjennelig.
"Intelligente" AI-er
Ideen om å finkjemme skogen etter sjeldne gjenstander eller erfaringspoeng før du engang når den første byen? Å møte et mytisk vesen som du bare har hørt om eller spekulert om på nett. Og overleve for å fortelle om det?
Gitt den eksplosive popularitetsøkningen til spill som Elden Ring eller Baldur's Gate 3, føler jeg at dette er akkurat den rette anime-serien for gamere. Fordi dette alt er svært gjenkjennelige scenarioer.
Riktignok er det noen antydninger til noe potensielt større på gang i bakgrunnen.
Mye oppmerksomhet rettes mot det faktum at NPC-ene virker mye mer sofistikerte enn standard AI. Og vi får noen glimt av selskapet som produserer spillet.
Konklusjon
Det kan være at vi ender opp med å følge den vanlige ruten, men foreløpig vil jeg bare verdsette serien for hva den er. Den er morsom, den er tullete, den er gjenkjennelig, og den leverer mer enn den strengt tatt trenger. Men den har fortjent min respekt, i hvert fall etter bare tre episoder.