Det inneholder titteldata.

19.07.2025 00:49 Uhr – 15 Minuten Lesezeit
Von Stefan Dreher

Mannen bak «Chihiro og heksene» skaper overskrifter igjen. Hayao Miyazaki, den utrettelige skaperen av magiske verdener, bryter stillheten om sine talløse «falske» pensjoneringer. Det viser seg at han aldri har slått seg helt til ro.

Hvorfor Mesteren Ikke Klarer Å Gi Slipp

Den Sjokkerende Sannheten Bak Miyazakis Gjentatte Comeback-forsøk

Det høres ut som en avhengighet – og kanskje er det nettopp det. I et eksklusivt intervju innrømmer Miyazaki at filmskaping er som et narkotikum for ham. «Jeg kan bare vende tilbake», avslører han med en åpenhet som overrasker selv de mest ihuga fansen. Hans ord vitner om en nesten smertefull avhengighet til kreativt arbeid.

Perfeksjonisme driver ham til det ytterste. Hvert penselstrøk, hver bevegelse må være perfekt. Ansatte ved studioet forteller om hans legendariske utbrudd når noe ikke lever opp til forventningene hans. «Han kan til tider virke besatt», avslører en innsider som ønsker å være anonym.

I motsetning til sitt image som en tilbaketrukket kunstner, overrasker Miyazaki med skarpe observasjoner av animasjonsbransjen. Han sammenligner Disney-filmer med klassisk ballett, og Dreamworks' verk med moderne popmusikk. Hans beundring er primært rettet mot asiatiske studioer: «Animatørene fra Kina, Japan og Korea kunne sjokkert verden – om de bare viste en brøkdel av tradisjonen sin.»

Studio Ghiblis Mørke Hemmelighet

Mellom Tyranni og Geni: Den Ekte Miyazaki

Bak kulissene i det berømte animasjonsstudioet er det ikke alltid solskinn og roser. Miyazakis jerngrep om den kreative kontrollen har drevet mang en etterfølger til fortvilelse. «For å bevare verkets opprinnelige ånd, må jeg gå tilbake», begrunner han sin innblanding.

Atmosfæren i studioet ligner til tider et høysikkerhetsfengsel. Hver tegning må godkjennes personlig av ham. «Kravene hans er umenneskelig høye», hvisker en mangeårig ansatt. «Men det er jo det som gjør filmene våre så spesielle.»

Overraskende nok avviser han ryktet om å være en stor moralist. «Jeg prøver ikke bevisst å formidle budskap», forklarer han beskjedent. «Det jeg liker er enkelhet.» Filmene hans springer ut av ønsket om å gi folk håp i vanskelige tider.

Den Udødelige Visjonen

Den Virkelige Grunnen Til at Miyazaki Aldri Vil Gi Opp

Som 82-åring burde Miyazaki for lengst ha nytt sin velfortjente pensjonisttilværelse. I stedet sitter han fortsatt ved tegnebordet sitt dag etter dag. Han beskriver «How Do You Live?», sitt siste prosjekt, som en «gave til barnebarnet sitt» – men innsidere mistenker andre motiver.

Sannheten er urovekkende: Miyazaki kan ikke stoppe fordi han ikke vet hvem han ville vært uten kunsten sin. Hans gjentatte pensjoneringer og comeback ligner en desperat dans med sin egen identitet. «Hvis jeg ikke tegner, føler jeg meg tom», bekjenner han i et sjeldent øyeblikk av sårbarhet.

Familien hans har lært seg å leve med denne besettelsen. Sønnen hans Goro beskriver det kompliserte forholdet: «Han lever i sin egen verden. En verden full av farger, historier og uendelige muligheter.»

Ryktene svirrer. I hemmelighet sies han å planlegge sitt neste store prosjekt. «Han har skisser i skuffen som ingen får se», hviskes det i studioet. Selv hans nærmeste ansatte vet ikke hva mesteren planlegger videre.

Den Siste Magien

Hva Som Gjenstår Når Magien Svinner

Historiene hans har trollbundet generasjoner. Fra «Nausicaä» til «Vinden stiger», er hver film et mesterverk. Men hva kommer etterpå? Spørsmålet om en verdig etterfølger forblir ubesvart.

Studioet forbereder seg i stillhet på tiden etter Miyazaki. Men mesteren selv virker upåvirket av slike betraktninger. «Animasjon er min måte å puste på», sier han med et lurt smil. «Hvordan kunne jeg stoppe?»

Sannheten er: Hayao Miyazaki vil aldri egentlig pensjonere seg. Kunsten hans er livet hans, studioet hans hjemmet hans. «Jeg kan bare vende tilbake», sier han – og i disse ordene ligger hele tragedien og storheten til en mann som har gjort seg selv til en legende.

via nausicaa.net, ScreenRant

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på tysk. Den ble oversatt med teknisk bistand og redaksjonelt gjennomgått før publisering. Se originalartikkelen (tysk)