Frieren: Beyond Journey's End – Episoder 7–8

Dette episodeparet introduserer deg for seriens hovedantagonister: demonene. Innenfor anime har demoner gjennomgått en interessant utvikling opp gjennom årene. Før var de rett og slett skurkene som måtte beseires. Rene ondskapens skapninger som heltene tok seg av for å redde verden.

Demoner

I det siste har dette endret seg. Mange historier fremstiller demoner i et mer sympatisk lys. Noen ganger er de et folk som er tvunget til å kjempe på grunn av vanskelige levevilkår. Eller de er ofre for fordommer, en beleilig syndebukk for folk i fantasiverdenen.

Demoner blir så ofte oppfattet som komplekse og nyanserte, at Frieren selv innledningsvis virker utrolig rasistisk, når hun prøver å drepe en demon på gaten uten forvarsel og kaller dem monstre, ikke mennesker. Saken er at demonene i Frirens verden har utviklet seg til å utnytte menneskenes bedre natur. Tross alt blir vi alle lært som barn å "bruke ordene våre" og at "kamp er dårlig". Den logiske tanken er at hvis vi kan kommunisere med hverandre, kan vi forstå hverandre, og hvis vi forstår hverandre, kan vi skape fred.

Ingen følelser

Demoner kan imidlertid ikke forstå mennesker, ei heller ønsker de det. For en demon er ord ikke for kommunikasjon, men snarere for bedrag. Både demonenes humanoide form og deres språkbruk er enkle evolusjonsverktøy. Verktøyene som gjør det lettere for dem å jakte på sin primære matkilde: mennesker.

I bunn og grunn har demoner ingen empati, og det gjelder ikke bare overfor mennesker, dverger og alver. De har overhodet ingen emosjonell tilknytning til andre. De har ingen venner eller familie og er iboende enere. Enkelt sagt er de en hel rase av psykopater.

Alt de sier eller gjør er kun for å fremkalle en reaksjon som fremmer deres mål om å fråtse i menneskekjøtt. Men bare fordi de har lært at, blant annet, å rope "Mamma" når de er i ferd med å bli drept, kan få fienden deres til å avbryte angrepet sitt. De er ute av stand til å forstå den emosjonelle impulsen bak hvorfor dette er slik, og det er deres svakhet.

Forskjellen mellom Frieren og demoner

På overflaten virker Frieren selv nærmere demonene i sin personlighet enn Fern eller Stark. Hun er ofte kald og logisk til det punktet at hun vurderer å overlate byen til sin skjebne og flykte inn i kaoset av det forestående demonangrepet. På grunn av hennes forvrengte tidssans finner hun det vanskelig å bry seg om mennesker som vil være døde om noen få år. Enten av demonhånd eller av alderdom. Spesielt hvis den døden er forårsaket av noe hun anser som tåpelig.

Forskjellen mellom Frieren og demonene er imidlertid at selv om hun finner det vanskelig å knytte emosjonelle bånd med dødelige, er hun i stand til å gjøre det. Hun bryr seg om Fern, Stark og sine tidligere kompanjonger (langt mer enn hun noen gang innså). Selv om hun ikke hadde noen personlig egeninteresse i kampen. Vi har sett dette gjentatte ganger i serien så langt, at hun har et nytt moralsk kompass som hjelper henne i hennes interaksjoner med dødelige: "Hva ville Himmel gjort?"

Selv om det ikke var tilfellet, er det en annen emosjonell drivkraft for hennes handlinger: et kaldt, uendelig raseri. Tross alt krever det en sterk drivkraft å være den som har drept flere demoner enn noen andre i historien. Til det punktet hvor demonene selv refererer til henne i dempede toner som "Frieren Slayersken".

Konklusjon

Øyeblikket som rørte meg til tårer? At Himmel reiste så mange statuer, ikke bare av forfengelighet, men for at Frieren ikke skulle være alene. Det er bevis på at hennes historie, hennes liv, er mer enn en serie halvt trodde fortellinger fra fortiden.

Hva med actionscenene? De er så brutale og voldelige at du ikke kan unngå å se Frieren i et helt nytt lys.

Den "logiske" tankegangen til demonjenta: Jeg drepte barnet til en familie. De akter å drepe meg. Hvis jeg gir dem et nytt barn, vil de ikke ønske å drepe meg. Ordføreren har et barn. Hvis jeg dreper ordføreren og gir dem ordførerens barn, vil jeg være trygg.

Jeg liker tanken på at barrieren som har beskyttet byen i tusen år, bare ble reist fordi Flamme så et lite tre som kjempet mot en snøstorm og bestemte seg for å hjelpe det.